To skilling om karma
Jeg føler en sterk trang til å skrive litt om hva jeg syns om ordet karma. Jeg syns det er et misforstått og misbrukt ord, særlig i wishiwashi new age-kretser, som fokuserer masse på gjenfødelse og reinkarnasjon og åndelige greier for å mette sitt eget ego.
Karma er sånn jeg ser det egnetlig såre enkelt. Ikke noe hokus pokus filiokus. Det er nemlig en lov som sier at alle virkninger har en årsak. Forskjellen fra fysikken derimot er at karmaen for det meste omhandler det mentale/indre. Alle tanker du tenker vil være årsak til en rekke nye ting som skjer i sinnet ditt. Nye tanker, nye følelser. Alle handlinger kommer av en tanke eller emosjon, og fører med seg nye tanker og emosjoner.
Hvor kommer reinkarnasjon inn? Hvert øyeblikk er en ny fødsel! Moren er årsakene. Vi blir født på ny hvert øyeblikk som et nytt mennekse med nye følelser og nye tanker.
Men hva med gjennfødelse i ordets mest brukte forstand? Buddhistene mener å vite at bevisthet er kontinuerlig i tid. Man tenker helt til man dør, men den siste tanken man tenker før døden inntreffer er også en årsak som må ha en virkning. Ergo er det noe som fortsetter.
Men dette er langt fra det viktigste i det filosofiske begrepet karma.
Og nå lurer jeg på hvordan i huleste den frie viljen kommer inn!
februar 22, 2007 at 2:56 pm
Det er nok mange som lurer på hvor den frie viljen kommer inn. Og Siddharta Gautama var såpass uklar på det område der at det nok har vært mange heftige diskusjoner om temaet seine nattetimer i Himalaya. Det er vanlig å trekke inn vær og vind, planetbaner og annet vrøvl for å “skape” en fri vilje, selv om jeg aldri har fortstått at det å bli født i “bukken i femte hus” gjør livet noe mindre determinstisk enn å bare bli født…
På tirsdag blei jeg kalt en glad-fatalist, siden jeg ikke tror på fri vilje (Gud spiller ikke med terninger). Fatalist? Jeg skjønner ikke folks frykt for å ikke ha fri vilje. Om mine valg er forutbestemt, så er det da fortsatt jeg som tar valget?
Datamaskina mi har ingen fri vilje, likevel er det noen ganger den starter, og noen ganger den ikke gjør det. Kanskje det også avhenger av planetbaner og vindretning?
februar 23, 2007 at 8:33 am
Men Gud spiller jo faktisk med terninger skal man tro kvantemekanikken.
Nå kan ikke jeg kalle meg noen ekspert, men kanskje den frie viljen har vært litt viktigere i vesten enn i østen? Vi har tross alt en mye større fokus på enkeltindividet her.
Kanksje rett og slett spørsmålet om fri vilje ikke er så viktig for buddhistenes mål om å frigjøre seg fra lidelse? Men det er jo også litt rart i og med at “skillfull means” er så sentralt. Hvis alt var forhåndsbestemt hadde det vel ikke vært så viktig om man gjorde praksisen sin eller ikke…
februar 26, 2007 at 8:39 am
Kan du regne ut karmafunksjonen min?
februar 26, 2007 at 1:34 pm
Det er en god businessplan som vi absolutt bør videreføre på årets alternativmesse!
mars 5, 2007 at 12:01 pm
Men har ikke moderne fysikk avskaffet det mekanistiske årsaks-virknings-verdensbildet? Er ikke kausaliteten død som filosofisk retning?
mars 5, 2007 at 12:02 pm
Kventemekanikken er vel fortsatt kausal.
mars 5, 2007 at 2:15 pm
For å utdype den forrige kommentaren, så er vel kausalitet egetnlig bare et begrep om at tidspilen har en retning…kvantemekanikken er såvidt jeg vet nødt til å følge kausaliteten.
Men komplett deterministisk er den ikke, siden den bare sier noe om sannsyneligheter. På den annen side så er kvantemekanikken ikke noe annet enn et kart av det mikroskopiske terrenget, og ikke terrenget selv, så om tankerekker er absolutt deterministiske eller ikke trivielt fra kvantemekanikken. En datamaskin feks lever etter en del absolutt deterministiske regler selv om alt vi vet om elektronene er en sannsynelighetsfordeling. Jeg tror stort sett man må være forsiktig med slik reduksjonisme.
Det er jo teorier ute og går om kvantemekanikk kontra bevissthet. Den berømte Roger Penrose feks har skrevet bok om det og mener såvidt jeg vet at vår bevissthet er kvantemekanisk. Da må man se på hjernen, og noen andre har kommet frem til at dekoherensen er for sterk i microtubulene(?) til at det kan være tilfellet.
http://xxx.lanl.gov/abs/quant-ph/0005025
Det er ingen fysikere som vet om hjernen er et kvantemekanisk eller klassisk apparat.
mars 5, 2007 at 2:33 pm
Se også:
http://xxx.lanl.gov/abs/quant-ph/9907009
mars 5, 2007 at 3:59 pm
Kausalitet som jeg forstår ordet slik det brukes, betinger at en hendig fører til en annen osv… Men det er jo masse partikkelprosesser som skjer spontant - altså uten at man kan peke på en foregående prosess som førte til den.
Nedbrytnign f.eks. ingenting som tilsier at akkurat det atomet spaltes akkurat da. Slik bryter det med det jeg oppfatter ligger i kausalitetsbegrepet.
mars 5, 2007 at 5:30 pm
Man kan jo regne ut forventet tid til nedbrytning ut fra forutsetningene. I tillegg kan man anslå hvor mange nedbrytninger som vil skje etter en viss tid hvis man har en gitt mengde atomer feks. Man vet også at nedbrytning vil skje hvis man venter lenge nok.
Man vet derfor at gitt en tilstand, så kan man få en annen tilstand, på et senere tidspunkt, og denne tilstanden kan man forutsi. Det man ikke kan forutsi er når det skjer. Det er kausalitet der. Husker du Bo-Sture kjefta på Øystein fordi han hadde gjort noe som brøt med kausaliteten i fysikken?
mars 6, 2007 at 8:25 am
I tillegg er det jo Schrödingerligningen eller en av de relativistiske ligningene som ligger i bunn, og løsningen av dem inneholder enten operatorer og/eller tilstander som er tidsavhengige(avhengig i hvilket bilde man regner i), og det trengs dermed såvidt jeg vet initialbetingelser i tid for å løse dem.
mars 6, 2007 at 9:53 am
Slik jeg oppfatter kausalitet trenger den ikke være eksakt forutbestemmende. Altså kan vi si at siden en kjerne er av typen U235 så kommer den til å spaltes. Årsaken er den eksistens som U235, virkningen at den spaltes. Når er derimot ikke sikkert.
Nå har vi jo hatt en times msn-diskusjon på det her og det store bildet, og hjernen er slik passelig grøtete. Vi ble vel iallefall enige, tror jeg. Det finnes ikke bevis for at verden er deterministisk, eller at vi ikke har fri vilje. Men om kvantemekanikk gir oss fri vilje er ikke godt å si.
mars 12, 2007 at 8:07 am
Fikk jeg virkelig siste ordet her?
mars 12, 2007 at 9:29 am
Jeg er hvertfall enig, og Ronny har vel hatt nok med å danne nytt parti
mars 14, 2007 at 12:15 pm
Jeg tror ikke kvante og spalting er terningsspill, jeg tror det bare er for smått til at vi har klart å forstå hva som skjer, så i min verden spiller fortsatt ikke Gud med terninger
Tilbake til utgangspunktet: Det er vel ingen ting i fysikken som ikke er gitt ved sannsynlighet, så hvis Gud spiller med terninger, så spiller han med en terning med et endelig antall sider. Det er da nok til å drepe den frie viljen. Det er da ikke “fritt nok” når valgene har sannsynligheter.
Litt mindre teoretisk: Hvordan vi som mennesker skal ha noen som helst innvirkning på når og hvordan fysiske prosseser hender (for fri vilje handler da om menneskenes frie vilje) må man røyke ganske mye ganja for å se. Og innen man har røyka de mengdene, så synes spørsmålet ganske meningsløst vil jeg tro :p Dette må nødvendigvis også innkludere et begrep om en “sjel”, som det trengs enda mer ganja for forstå. Altså, selv om Gud har en terning (med et endelig antall sider), så har vi ikke noe mer fri vilje av den grunn.
PS: Tro det var Gautama som spurte en fyr som påstod at mennesker har en sjel: “Dersom du hugger mennesket opp i små-biter, hvilken del inneholder da sjelen.” …fritt etter hukommelsen… DS.
mars 14, 2007 at 1:21 pm
Klassisk fysikk opererer jo ikke med sannsynligheter, så hvis du slipper en ball på månen vil den med 100% sikkerhet bevege seg mot sentrum av månen, i følge klassisk lære.
Jeg er forsåvidt enig i at en “sannsynlighetsdeterminisme” i seg selv ikke gir oss fri vilje…den gir oss vel i beste fall tilfeldig vilje.
Angående sjel så “tror” vel ikke buddhister egentlig på den, men (hvertfall såvidt jeg vet noen retninger av) buddhismen er jo så delt i løklag av praksis så den er kanskje et ok verktøy på veien som en del av “skillfull means” til opplysning? Buddhismen har jo tre “Kayaer” i læra si. Den ene kan kanskje tolkes som sjel?