Kommentarer på: To skilling om karma

Av: mytola

mytola — Wed, 14 Mar 2007 13:21:37 +0000

Klassisk fysikk opererer jo ikke med sannsynligheter, så hvis du slipper en ball på månen vil den med 100% sikkerhet bevege seg mot sentrum av månen, i følge klassisk lære.

Jeg er forsåvidt enig i at en “sannsynlighetsdeterminisme” i seg selv ikke gir oss fri vilje…den gir oss vel i beste fall tilfeldig vilje.

Angående sjel så “tror” vel ikke buddhister egentlig på den, men (hvertfall såvidt jeg vet noen retninger av) buddhismen er jo så delt i løklag av praksis så den er kanskje et ok verktøy på veien som en del av “skillfull means” til opplysning? Buddhismen har jo tre “Kayaer” i læra si. Den ene kan kanskje tolkes som sjel?

Av: kaff

kaff — Wed, 14 Mar 2007 12:15:10 +0000

Jeg tror ikke kvante og spalting er terningsspill, jeg tror det bare er for smått til at vi har klart å forstå hva som skjer, så i min verden spiller fortsatt ikke Gud med terninger

Tilbake til utgangspunktet: Det er vel ingen ting i fysikken som ikke er gitt ved sannsynlighet, så hvis Gud spiller med terninger, så spiller han med en terning med et endelig antall sider. Det er da nok til å drepe den frie viljen. Det er da ikke “fritt nok” når valgene har sannsynligheter.

Litt mindre teoretisk: Hvordan vi som mennesker skal ha noen som helst innvirkning på når og hvordan fysiske prosseser hender (for fri vilje handler da om menneskenes frie vilje) må man røyke ganske mye ganja for å se. Og innen man har røyka de mengdene, så synes spørsmålet ganske meningsløst vil jeg tro :p Dette må nødvendigvis også innkludere et begrep om en “sjel”, som det trengs enda mer ganja for forstå. Altså, selv om Gud har en terning (med et endelig antall sider), så har vi ikke noe mer fri vilje av den grunn.

PS: Tro det var Gautama som spurte en fyr som påstod at mennesker har en sjel: “Dersom du hugger mennesket opp i små-biter, hvilken del inneholder da sjelen.” …fritt etter hukommelsen… DS.

Av: mytola

mytola — Mon, 12 Mar 2007 09:29:46 +0000

Jeg er hvertfall enig, og Ronny har vel hatt nok med å danne nytt parti

Av: Maria

Maria — Mon, 12 Mar 2007 08:07:08 +0000

Fikk jeg virkelig siste ordet her?

Av: Maria

Maria — Tue, 06 Mar 2007 09:53:21 +0000

Slik jeg oppfatter kausalitet trenger den ikke være eksakt forutbestemmende. Altså kan vi si at siden en kjerne er av typen U235 så kommer den til å spaltes. Årsaken er den eksistens som U235, virkningen at den spaltes. Når er derimot ikke sikkert.

Nå har vi jo hatt en times msn-diskusjon på det her og det store bildet, og hjernen er slik passelig grøtete. Vi ble vel iallefall enige, tror jeg. Det finnes ikke bevis for at verden er deterministisk, eller at vi ikke har fri vilje. Men om kvantemekanikk gir oss fri vilje er ikke godt å si.

Av: mytola

mytola — Tue, 06 Mar 2007 08:25:03 +0000

I tillegg er det jo Schrödingerligningen eller en av de relativistiske ligningene som ligger i bunn, og løsningen av dem inneholder enten operatorer og/eller tilstander som er tidsavhengige(avhengig i hvilket bilde man regner i), og det trengs dermed såvidt jeg vet initialbetingelser i tid for å løse dem.

Av: mytola

mytola — Mon, 05 Mar 2007 17:30:57 +0000

Man kan jo regne ut forventet tid til nedbrytning ut fra forutsetningene. I tillegg kan man anslå hvor mange nedbrytninger som vil skje etter en viss tid hvis man har en gitt mengde atomer feks. Man vet også at nedbrytning vil skje hvis man venter lenge nok.

Man vet derfor at gitt en tilstand, så kan man få en annen tilstand, på et senere tidspunkt, og denne tilstanden kan man forutsi. Det man ikke kan forutsi er når det skjer. Det er kausalitet der. Husker du Bo-Sture kjefta på Øystein fordi han hadde gjort noe som brøt med kausaliteten i fysikken?

Av: Ronny

Ronny — Mon, 05 Mar 2007 15:59:32 +0000

Kausalitet som jeg forstår ordet slik det brukes, betinger at en hendig fører til en annen osv… Men det er jo masse partikkelprosesser som skjer spontant – altså uten at man kan peke på en foregående prosess som førte til den.

Nedbrytnign f.eks. ingenting som tilsier at akkurat det atomet spaltes akkurat da. Slik bryter det med det jeg oppfatter ligger i kausalitetsbegrepet.

Av: mytola

mytola — Mon, 05 Mar 2007 14:33:36 +0000

Se også:

http://xxx.lanl.gov/abs/quant-ph/9907009

Av: mytola

mytola — Mon, 05 Mar 2007 14:15:29 +0000

For å utdype den forrige kommentaren, så er vel kausalitet egetnlig bare et begrep om at tidspilen har en retning…kvantemekanikken er såvidt jeg vet nødt til å følge kausaliteten.

Men komplett deterministisk er den ikke, siden den bare sier noe om sannsyneligheter. På den annen side så er kvantemekanikken ikke noe annet enn et kart av det mikroskopiske terrenget, og ikke terrenget selv, så om tankerekker er absolutt deterministiske eller ikke trivielt fra kvantemekanikken. En datamaskin feks lever etter en del absolutt deterministiske regler selv om alt vi vet om elektronene er en sannsynelighetsfordeling. Jeg tror stort sett man må være forsiktig med slik reduksjonisme.

Det er jo teorier ute og går om kvantemekanikk kontra bevissthet. Den berømte Roger Penrose feks har skrevet bok om det og mener såvidt jeg vet at vår bevissthet er kvantemekanisk. Da må man se på hjernen, og noen andre har kommet frem til at dekoherensen er for sterk i microtubulene(?) til at det kan være tilfellet.

http://xxx.lanl.gov/abs/quant-ph/0005025

Det er ingen fysikere som vet om hjernen er et kvantemekanisk eller klassisk apparat.